|
Som Lofotfjellene ellers består Vågakallen av gneis,
granitt og sort gabbro og er av de aller eldste fjell på
kloden. Fjellene er av hardt materiale, og har vært
motstandsdyktig mot de angrep naturen i tidens løp har utsatt dem for.
Fjellets beskaffenhet har gjort det svært egnet for fjellklatring.
I 1994 kom boken "Climbing in the Magic Islands" ut. Utgiver var Nord
Norsk Klatreskole I Henningsvær, og forfatter var Ed Webster. Boken er i
dag nesten som en "bibel" å regne i klatremiljøet. Her er et meget
stort antall klatreruter er beskrevet. Over nærmere seksti sider er
klatrefeltene på Kalle beskrevet.
Et av de mest populære klatrefeltene i Lofoten er "Paradiset" på Kalle.
Hvor navnet stammer fra vites ikke, og det står ikke på noen kart.
Sannsynligvis er det internt i klatremiljøet navnet har sin oppstått. I
Paradiset har klatrere hatt sin "camp" i mange år, nær klippene og
rullesteinene. I en klatrers øyne må det være paradiset. Her finnes mange
ruter med forskjellig vanskelighetsgrad i sikkert fjell.
Det er fullt mulig å nå toppen av Vågakallen uten tau. Men helst bør man
ha guide med da ruten ikke er så enkel å finne. Det er lang marsj og
spesielt utfordrene når "taket" nær toppen skal passeres.
I rekken av tinder fra Vågakallen mot nord - øst ligger Glåmtinden med
sine 419 m.o.h. En populær fjelltopp hos lokalbefolkningen og tilreisende.
Det er to veier til toppen, relativt enkle turer. På toppen er belønningen
et panorama etter en overkommelig anstrengelse.
|